HYPOSULFIT hyp¹osufi⁴t l. -ås- l. -ωs-, r.; best. -en. [jfr t.
hyposulfit, eng.
hyposulphite, fr.
hyposulfite; av gr. ὑπό (se HYPO-
2) o.
SULFIT]
[HYPOSULFIT 0]
kem. salt av tiosvavelsyra, "undersvavelsyrlighet". BERZELIUS ÅrsbVetA 1821,
s. 55.
HAMMARSTEN FysiolK 326 (
1889).